Når Statsforvalteren setter seg over både planverket og lokaldemokratiet
Saken om Årsund senter i Høvåg er blitt et lærestykke i hvordan statlig forvaltning kan undergrave både planverket og lokaldemokratiet – samtidig.
Statsforvalteren i Agder har fremmet innsigelse mot reguleringsplanen for Årsund senter, til tross for at tiltaket er i samsvar med en relativt ny kommuneplan. En kommuneplan som Statsforvalteren selv har hatt til behandling og valgt å godkjenne uten innsigelser. Det alene burde gi grunn til ettertanke. I stedet har saken eskalert til en prinsipiell konflikt, med bred tverrpolitisk motstand, stort engasjement i lokalsamfunnet og et opprop med flere hundre underskrifter. Det er ikke fordi folk i Høvåg er mot strandsonen. Det er fordi de opplever at spillereglene endres underveis.
Dette er ikke juss alene – det er makt
Statsforvalteren hevder at arealpolitikk ikke er politikk, men juss. Det er en påstand som høres ryddig ut, men som ikke stemmer med virkeligheten. Plan- og bygningsloven er et politisk vedtatt styringsverktøy. Kommuneplaner er politiske dokumenter, vedtatt av folkevalgte etter omfattende prosesser med medvirkning og statlig involvering. Når Statsforvalteren godkjenner en kommuneplan, er det et uttrykk for at de overordnede rammene er akseptable. Å komme tilbake i etterkant, når planen faktisk tas i bruk, og hevde at tiltaket likevel ikke kan gjennomføres, er ikke nøytral juss. Det er utøvelse av makt.
Planlegging brukes – og straffes
Årsund senter er ikke en dispensasjonssak. Det er tvert imot et eksempel på at kommunen gjør akkurat det staten har bedt om i årevis: å løse arealkonflikter gjennom planlegging, ikke gjennom dispensasjoner. Planforslaget har vært grundig behandlet. Innspill fra NVE, Fiskeridirektoratet, fylkeskommunen og kulturminnemyndighetene er fulgt opp. Tiltak i sjø er redusert, hensyn til naturmiljø er styrket, og krav til sikkerhet og gjennomføring er tydeliggjort. Likevel opprettholder Statsforvalteren innsigelsen, med henvisning til strandsonen – et generelt argument som i denne saken treffer dårlig. Dette er et sentrumsområde, med eksisterende bebyggelse og funksjoner, regulert nettopp for lokal tjenesteyting.
Når planlegging brukes slik den er ment, men likevel stoppes, sender staten et tydelig signal: Selv når kommunene gjør det rette, er det ikke godt nok.
Et alvorlig demokratisk problem
Det mest alvorlige i denne saken er ikke selve innsigelsen. Det er konsekvensene. I Årsund-saken ser vi en bred, tverrpolitisk frustrasjon – fra MDG til FrP. Lokale politikere har lagt ned betydelig arbeid, gjort avveiinger og fattet vedtak i tråd med planverket. Når disse vedtakene likevel settes til side, skapes det en opplevelse av at lokalpolitikken er uten reell betydning. Dette er ikke et lokalt særtilfelle. Flere ordførere i Agder har de siste månedene gitt uttrykk for samme frustrasjon: at kommunene oppfordres til å rydde opp gjennom plan, men møtes med innsigelser når de forsøker.
Over tid fører dette til noe langt mer alvorlig enn forsinkede prosjekter: Det fører til politikerlede.
Når folkevalgte opplever at deres skjønn og vedtak uansett blir overprøvd, mister de motivasjonen for å engasjere seg. Da er det ikke bare planverket som svekkes – det er selve lokaldemokratiet.
Statsforvalterens mandat står i spill
Statsforvalteren er satt til å ivareta nasjonale interesser og rettssikkerhet. Det forutsetter legitimitet. Den legitimiteten svekkes når rollen oppfattes som politisk overstyring forkledd som juss. Når det er bred politisk enighet lokalt og regionalt, når tiltaket er i samsvar med vedtatt plan, og når det ikke foreligger brudd på plan- og bygningsloven, bør terskelen for statlig inngripen være høy.
I Årsund-saken er den ikke det.
Planer må bety noe
Hvis vedtatte planer ikke kan brukes når de faktisk tas i bruk, mister planverket sin verdi. Da mister kommunene forutsigbarhet, næringslivet trygghet og innbyggerne tillit. Det er et høyt spill å undergrave både planverket og lokaldemokratiet samtidig.
Spørsmålet er om Statsforvalteren har råd til det.
Grønn Prosjektutvikling
Esben Gundersen – Rådgiver.